Roberts blog

Ferie i Lom betyr minst en tur til Vittingstjønn. Denne sommeren skulle mange barneføtter gå den lange turen: Halvard, Kaia og Tea. Sigrid var på grunn av sin lave alder priviligert som bæremeisrytter, og hesten var meg. En time og et kvarter brukte vi opp til hytta, og Halvard og Kaia gikk lengre enn som så ettersom de løp att og frem mellom oss. Ikke noe å si på energien, og en drøy times marsj er ingen ting for kropper som er bredfulle av energi hele dagen. Da er det godt at den blir brukt til slike aktiviteter.

Follow up:

Vel fremme laget vi pølsebål, men selv om trekken var god veden tørr, var det ingen av barna som orket vente til pølsene ble varme.

Det gjorde godt for liten og stor å komme opp frisk luft og godt syn utover det bevende landskapet. Rundt oss kunne vi høre bekasiner, insekter og suset fra Vittingje.

Etter pølsene ble det kaffe, sjokolade og en stopp i solveggen, så skilte vi lag. Jeg skulle gå fjellet ned til Strind gard, og de andre skulle gå tilbake ned til de ventende bilene.